friheim.com

Teknologi og øl

Date: juni 28, 2011

Symantec Norton Antivirus

... bildet i seg selv sier vel nok om produktet.

Nortons informative "Gi tilbakemelding til oss"-hjemmeside - uten et eneste sted å gi tilbakemelding på.

Det ser ut til at de fleste nye maskiner i dag kommer med haugevis av programvare ferdig installert. Dessverre er mye av dette ting du må betale ekstra for, eller så er det bare i veien og er med på å gjøre maskina di treg. På en nylig installert Toshiba talte jeg over 15 ulike installerte programmer med navnet «Toshiba» først . Og ikke ett av dem var noe jeg hadde savnet.

En nylig installert Compaq hadde Norton Antivirus installert, men som alle andre «smarte» programmer er det nesten ingen innstillingsmuligheter eller muligheter til å se «under panseret» på den. Og dessuten koster den penger. Den avinstalleres til fordel for Microsoft Security Essentials – som enn så lenge er gratis…

Under avinstallasjonen av Norton var det en link til ei side hvor man kunne gi tilbakemelding til Symantec om hvorfor Norton blir avisntallert, og den valgte jeg å trykke på – jeg ville jo hjelpe dem til å bli bedre. Men utformingen på den sida sier vel mer enn nok om firmaet og hvor seriøst de tar slike tilbakemeldinger…?

Linux-server som fillagring

Jeg har nylig satt opp en ny server som sentralt fillager i et blandet miljø; dvs. med både Windows- og Linux-klienter. Kravene var ikke store; det skulle være rimelig og enkelt uten store krav til oppetid, så valget falt på en brukt maskin med Pentium 4-prosessor, raidkort, tre disker i raid og én disk til OS. Planen er at den i tillegg til å kunne fungere som sentralt fillager, også skal kunne fungere som en webserver med en Wiki på.

Valg av OS

Valg av OS var ikke enkelt.

  • Jeg kikket først på FreeNAS, men et par ting talte mot FreeNAS i dette tilfellet: FreeNAS har begrenset med andre GNU/Linux-verktøy tilgjengelig på boksen, slik som SQL-server, man-sider, vim og slikt som kan være greit å ha for enkel filbehandling via konsoll når Windowsmaskina ikke strekker til. Dessuten krever siste versjon av FreeNAS 4 GB RAM som minimum, noe jeg ikke hadde plass til eller behov for på den boksen jeg hadde funnet.
  • Ubuntu server ble deretter utprøvd, iom. at det finnes en god del dokumentasjon for denne. Problemet her var bare at Ubuntu server ikke ville gjenkjenne disken jeg ville installere OS på; en disk på 73 GB, tilkoblet onboard SATA-kontroller. Merkelig. Diskene tilkoblet RAID-kortet fant den uten problemer.
  • Debian ble 3. valg, og her fikset installasjonsprogrammet biffen.

Felles for installasjonen for både Ubuntu server og Debian var at dersom jeg valgte Engelsk som språk for installasjonen, og norsk tastatur, så ville den ikke gi meg norske tegn på konsollet. Locale-valgene jeg fikk var en mildt sagt broket liste, så jeg bet tilslutt i den sure delen av eplet og valgte norsk som språk for installasjonen. Deretter separerte jeg den ene disken i tre partisjoner: /, swap og /home, og installerte et minimalt system uten GUI.

Etter at installasjonen var ferdig og maskina startet på nytt, ble jeg ønsket velkommen av en suppe av norsk, svensk, dansk og engelsk språk – én av grunnene til at jeg ikke liker å velge norsk som språk i OSet. Etter litt Googling fant jeg frem til denne feilmeldingen på bugs.debian.org: http://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=553678, og fant ut at løsningen er å editere fila /etc/default/locale:

#  File generated by update-locale
LANG=»nb_NO.UTF-8″
#LANGUAGE=»nb_NO:nb:no_NO:no:nn_NO:nn:da:sv:en»
LANGUAGE=»nb_NO:nb:no_NO:no:en»

Nettverk

Ettersom serveren fikk IP-adresse fra DHCP under installasjonen, bør vi nok endre dette. Det er tross alt ikke sååå artig å måtte gjette seg frem til IP-adressen til serveren hver gang den får ny. Dette gjør vi ved å editere /etc/network/interfaces:

 

# The primary network interface
auto eth0
iface eth0 inet static
address 192.168.0.100
netmask 255.255.255.0
network 192.168.0.0
broadcast 192.168.0.255
gateway 192.168.0.1

Her bli det liv, raid-raid

…som vi bruker å si hver gang vi setter opp RAID her i Nord-Trøndelag.

Først fjernet jeg alle eksisterende partisjonstabeller og partisjoner på diskene ved hjelp av fdisk, og lagde én ny partisjon på hver disk. mdadm er det du behøver deretter – og det er ikke vanskelig. For å opprette et raid kalt /dev/md0, i raid 0 med de tre partisjonene sda1, sdb1 og sdc1, og deretter opprette et filsystem av typen ext4 på raidet,  brukte jeg følgende kommandoer:

mdadm -Cv /dev/md0 -l0 -n3 /dev/sd[abc]1

mkfs -t ext4 /dev/md0

Deretter må katalogen /mnt/raid opprettes og gies rettigheter, og /etc/fstab må få seg ei linje som viser at den skal montere raidet under oppstart:

mkdir /mnt/raid && chmod 777 /mnt/raid

echo «/dev/md0  /mnt/raid  ext4  defaults  1  2» >>  /etc/fstab

Windows-nettverk: Samba

Smb-protokollen som Microsoft bruker har fått sin gjenpart i samba på GNU/Linux. Samba kan brukes ganske sentralt i nettet for autentisering osv, eller den kan brukes helt i det små til å kun dele ut kataloger og printere på nett. Her går vi fpr den enkleste løsningen, nemlig å bruke samba til å dele ut én katalog som et felles lagringssted.

Etter at samba er installert, må fila /etc/samba/smb.conf få beskjed om at raidet skal deles ut på nettet.

[raid]
comment = Felles lagring
browseable = yes
guest ok = no
writable = yes
valid users = brukar1 brukar2
path = /mnt/raid
create mask = 666
directory mask = 775

Brukere som skal få tilgang til maskina legges til ved hjelp av kommandoen smbpasswd -a brukernavn.

Andre lenker av interesse om dette temaet:

http://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=553678

© 2017 friheim.com

Theme by Anders NorenUp ↑