friheim.com

Teknologi og øl

Author: ivar (page 1 of 4)

Jeg hadde ei Asus-maskin som hadde en intakt recovery-partisjon, men ingen oppstartsalternativer ville starte opp denne.

Løsningen lå i et installert program fra Asus: C:\programfiler\Asus\AI Recovery.exe
Kjør dette som administrator, start maskina på nytt, og du kommer rett til recovery.

Jeg aner ikke om det hadde vært mulig å sette recovery-partisjonen bootbar i partisjonstabellen – det kan testes neste gang jeg får problemet.

Lesefeil på disk oppstår fra tid til annen; på alle typer disker. Noen enkle tips kan hjelpe deg å redde data:

  • Ha alltid viktige data lagret flere steder! Alle bilder på én eksterndisk eller én PC er ikke et sjakktrekk.
  • Lagre den andre kopien av data langt unna. Backup på en disk som står fysisk ved siden av maskina er en bra ting ved diskfeil, men ikke ved tyveri, brann eller vannskader.
  • Skylagring som Dropbox, Google Disk, Jotta e.l. er det enkleste. Da replikeres data automatisk ut, og du slipper å ha flere disker og mange kopier.

Hva om du så da får lesefeil, en disk som ikke kjennes igjen etc?

Først og fremst: Ikke begynn å reparer disken med innebygde Windows-verktøy! Bruk den minst mulig og få tatt en speilkopi av disken!

  • GNU ddrescue er tingen. Den kopierer data blokk for blokk, og skriver en logg over hva den greier å kopiere ut og ikke. Etter å ha fått tatt mye kan du prøve en gang til med basis i loggen, og forøske på områdene som har feilet.
  • Brukes slik: ddrescue /dev/sdc utfil.dd loggfil.log. Her er da altså den skadde disken på /dev/sdc, og du står i katalogen du har nok plass til å skrive hele diskens innhold ukomprimert til. Hele diskens størrelse opprettes som en fil med en gang, og så fylles det på med data der programmet greier å lese noe fornuftig. Loggfila holder styr på hvor det er lest ok og ikke. Etter å ha kjørt en gang kan man endre på opsjoner og greie å hente ut mer og mer data.En disk jeg hadde spesielt problemer med en gang hadde ca 48 MB lesefeil etter 1. gangs gjennomkjøring. Etter å ha kjørt igjennom 2 ganger til (og ddrescue hadde jobbet og lest i ca. én måned (!)) var jeg nede i 6 Mb feil.
  • Flere opsjoner er mulige:
    • -R lar deg starte å lese bakfra på disken
    • -c angir cluster size; altså sectorer den prøver å lese av gangen. 128 er standard, men etter å ha kjørt igjennom en gang med en del feil kan man prøve en gang til med mindre sectorsize.
    • -K antall bytes den hopper over ved lesefeil
    • -r angir antall ganger den skal forsøke å lese feilede områder. Er standard satt som 0 for å ikke ødelegge disken, men ved andre gangs kjøring kan nan øke dette.

Eksempel:

ddrescue -d -r3 -A -v -R /dev/sdc feildisk_320gb.dd feildisk_320gb.log

 

 

Terminal galore!

Terminalapps, altså! Man kan ikke bli stort mer produktiv enn med terminal. Eller nerdete, for den saks skyld…

 

http://www.cyberciti.biz/open-source/best-terminal-applications-for-linux-unix-macosx/

Hvordan fjerne «politi-viruset»?

Det er en kjennsgjerning at såkalt «social engineering», altså det å på godt norsk narre folk, er den enkleste metoden å få tak i kontantene deres på. Alle systemer som behandler kontanter har sikkerhetssperrer, men ingen lenker er svakere enn det svakeste leddet – og når det gjelder datasikkerhet er dette som regel sluttbrukeren. Dette har også den jevne svindler forstått, og i stedet for å angripe banker og sosiale medier og trenge igjennom sårbarheter, er det mye enklere å narre folk til å bare gi bort pengene sine.

«Politiviruset» er et godt eksempel på dette. Dette viruset overtar «shellet» på brukeren din, altså selve brukergrensesnittet, og i stedet for å vise deg ei arbeidsflate og en startmeny, viser det deg logoen til politiet og gir deg beskjed om at maskina di har blitt beslaglagt pga. nedlasting av opphavsbekyttet materiale eller spredning av ulovlig porno. Du skal imidlertid kunne komme deg ut av denne leie knipa ved å betale 1000 kr innen 72 timer, og det gjør du i følge beskjeden på skjermen ved å kjøpe deg betalingskort ved Narvesen eller Seven Eleven. I følge NSM har hele 2,9 % av alle som får dette viruset betalt denne «bota», og de oppdager da at dette ikke gjør så mye fra eller til med sperren – den er der fortsatt helt til man får fjernet viruset.

For å fjerne dette viruset er det flere ulike fremgangsmåter. Den beste er kanskje følgende:

  1. Gå til en annen maskin og last ned antivirus fra Kaspersky som ei ISO-fil her: Kaspersky
  2. Brenn dette på en CD (brennes som et CD-image; ikke brenn ISO-fila direkte som ei fil…)
  3. Boot den inifserte maskina fra CDen. Den starter da et Linux-skrivebord direkte fra CDen uten å røre innholdet på harddisken
  4. Når maskina er ferdig startet opp med Kaspersky Antivirus, starter du en terminal og skriver kommandoen «windowsunlocker». Kjør igjennom denne, og maskina skal så være opplåst
  5. Etterpå oppdaterer du antivirusdefinisjonene og kjører en fullstendig systemsjekk. Dette tar sannsynligvis mange timer, og du bør da finne ett eller flere virus.
  6. Fjern alle virus som ble funnet, og du er i mål

Andre mulige løsninger (som jeg ikke har testet selv direkte på dette viruset):

  • Trykk F8 under oppstart av Windows og start Sikkermodus med kommandolinje. Start grafisk grensesnitt ved å starte explorer.exe, gå inn på kontrollpanel og lag en ny bruker som har administratorrettigheter. Start på nytt og logg inn som denne brukeren og fjern viruset vha. et antivirusprogram.
  • Trykk F8 under oppstart og ta en systemgjenoppretting til det som kalles «last known good…». Last deretter ned Anvi smart defender eller Malwarebytes anti malware og kjør en fullstendig scan av maskina
  • Trykk F8 under oppstart og start i sikkermodus. Gå inn på en bruker som har adminrettigheter og kjør en fullstendig scan av maskina

Og uansett hva du gjør etterpå: Skaff deg et antivirus som fungerer! F.eks. Microsoft Security Essentials; det er gratis og greitt.

Raspberry Pi – oppdaterte distros

En liten «note to self»:

Raspbian er vel og bra, men Arch er mindre og kjappere. Info fra http://www.linuxuser.co.uk/reviews/distro-super-test-pi-edition

pacman -S windowmaker windowmaker-extra wmakerconf docker

as they are small packages they will not take very long to download even on dial-up. Using pacman downloading and installing which is done automatically with pacman took four minutes. Add a couple of minutes to make a /GNUStep folder and run ” $ wmaker.inst”. You will then have a fast sleek desktop which runs in 7 to 10 MB. I can tell you that it is much faster than Raspbian LXDE.

Window Maker is the ultimate for customisation. You can make docklets that do almost anything with simple code. I am surprised that it is not the desktop of choice for the Pi.

Om XBMC på Raspberry Pi:

http://www.gaducated.com/the-perfect-xbmc-setup-on-the-raspberry-pi/

Root og CyanogenMod 7 på HTC Desire S (saga)

Da min HTC Desire S begynte å gi meg meldinger annenhver time på at minnet var fullt og at jeg burde fjerne noen applikasjoner, skjønte jeg at det var på tide å gjøre noe drastisk. Det nytter ikke alltid å stryke medhårs, og i påvente av at HTC skulle lage en ferdig versjon av Android 4 og pushe ut, ville jeg heller prøve det selv. Kort oppsummert måtte jeg gjøre følgende:

  • Skaff en PC med Windows. Lettere sagt enn gjort.
  • Installere HTC-sync på maskina for å få inn drivere, og deretter avinstallere HTC-sync. Driverne blir igjen.
  • Besøk http://www.htcdev.com/bootloader/ og følg oppskriften på opplåsing av telefonens bootloader. Man må der bl.a. hente ned Javaog Android SDK
  • Slå av fastboot og slå på applikasjonsdebugging (Settings > Power > Fastboot og Settings > Applications > Development > USB Debugging)
  • Laste ned «SuperOneClick», siste versjon
  • Laste ned adb-fastboot (finnes på forum.xda-developers.com eller kan også følge med Android SDK)
  • Laste ned ClockworkMod Recovery for HTC Desire S
  • Laste ned ønsket ROM, f.eks fra xda-developers.com. og legge zip-fila fra denne på sd-kortet i telefonen. Kopier ut boot.img-fila fra ROMen og ta vare på denne.
  • Slå av telefonen, og gå inn i bios (hold nede vol – mens man slår på powerknappen)
  • Velge «fastboot» og deretter koble telefonen til datamaskina.
  • Flashe ny recoveryfirmware med følgende kommando fra PC: «fastboot flash recovery ClockWorkModRecovery.img»
  • Slå av telefonen, og gå inn i bios igjen (hold nede vol – mens man slår på powerknappen)
  • Velge recovery, slette alle data og installere ROMen som ligger lagret på SD-kortet
  • Slå av telefonen, og gå inn i bios igjen (hold nede vol – mens man slår på powerknappen)
  • Velge «fastboot» og deretter koble telefonen til datamaskina.
  • Flashe nytt bootimage med følgende kommando fra PC: «fastboot flash boot boot.img» (med boot.img-fila fra ROMen)
  • Reboot!

Så fikk det så være at ingen andre heller hadde lagt et ferdig, stabilt image med Android ICS eller Jelly Bean; CyanogenMod 7 gjorde seg godt på telefonen, og gir meg nå bl.a. bedre batterikapasitet og muligheten til screenshots etc.

Basert på info funnet på http://forum.xda-developers.com/showthread.php?t=1525100 og http://www.androidauthority.com/desire-s-root-s-off-hboot-2-00-0002-superoneclick-74470/.

Raspberry Pi og XBMC

XBMC er som kjent mediespilleren som i sin tid ble utviklet til den originale Xboxen fra Microsoft. Den gangen måtte man modifisere Xboxen ved å lodde på en ekstra chip og deretter installere mediesenteret, men da hadde man til gjengjeld en uovertruffen mediesspiller. Kjøpte man i tillegg en egen fjernkontroll var Xboxen å betrakte som en fullverdig DVD-spiller, som man i tillegg kunne bruke til å streame media over lokalnettet og fra Internett. Det var bare to ulemper med Xboxen som medieavspiller: den bråkte litt, og den hadde for dårlig hardware til å kjøre filmer med oppløsning på 720p eller større.

Så, noen år senere, kommer Raspberry Pi på banen. En pc på størrelse med et kredittkort, med ARM-prosessor og HDMI-utgang. Og det til 35$! Den benytter seg av et SD-kort til lagring, og kjører – selvfølgelig – XBMC. Vifteløst og nesten uten å bruke strøm i det heletatt…

Hva trenger man så for å bygge seg et mediesenter i dag? Jo:

  • Ett stk RaspberryPi datamaskin.
  • Ett SD-kort på minimum 2Gb. Større er absolutt å anbefale
  • En strømtilførsel, type micro-usb (det samme som du finner på de fleste nyere mobiltelefoner)
  • En TV med HDMI-kabel; evt en skjerm med overgang mellom HDMI og DVI.
  • Noe å styre herligheten med – USB-tastatur eller fjernkontroll via USB.
  • Programvare

Som fjernkontrollsløsning har jeg selv gått for FLIRC, en liten USB-dings med IR-mottaker som du forhåndsprogrammerer fra en annen datamaskin opp imot hvilken som helst fjernkontroll. På denne måten kan du kanskje redusere antallet fjernkontroller som ligger slengende rundt i stua, og du slipper iallefall et tastatur under TV-en – og oppnår dermed høyere WAF.

Når det gjelder å få lagt inn OS og XBMC på SD-kortet, så er det i skrivende stund to enkle løsninger som gjelder: RaspBMC og OpenELEC. Jeg har prøvd begge, men har for tiden falt ned på OpenELEC, iom. at den ser ut til å ha kommet litt lengre i utviklingen akkurat nå. En ferdig kompilert versjon av OpenELEC med egen installeringsrutine finner du her. XBMC balanserer imidlertid utnyttelsen helt på kanten av hva man kan forvente av en så liten PC, men jeg har greid å få den til å streame film over nett uten hakking. Man må imidlertid være bevisst på hvilke innstillinger man gjør mtp. den simple hardwaren – velger man f.eks. å omsample lyden på maskina i stedet for å streame den direkte, så kan man oppleve hakking. I tillegg vil små grep som å slå av RSS-feeds bidra til å avlaste prosessoren ytterligere.

Men det funker. Og den er stille, den er lett å gjemme bort på stua, og den er lett å ta med seg bort. Bruker man i tillegg et litt større kort, så kan man lagre film på dette også, og man har et transportabelt lite mediasenter. Hva med å f.eks. laste ned Big Buck Bunny og legge på kortet sammen med XBMC? Da har man plutselig et helt mediesenter hvor både OS, programvare OG medier er open source! Slå den, Apple!

Bruk sed og cut for å manipulere data

En ganske enkel sak igrunnen, men om ikke annet så er det greit å ha som en «note to self» – hvordan få ut brukernavn og hashede passord fra en dump av ei databasefil:

cat databasefil.txt | grep «INSERT INTO \`people\`» | sed s/\)./\\n/g | cut -d ‘(‘ -f2 | cut -d ‘,’ -f2-3 | sed -s /\’//g

Det dette egentlig betyr er følgende:

list innholdet av databasefil.txt | finn tekststrenger med «INSERT INTO ‘people’ | erstatt «)» med newline (\n) | bruk «(» som limiter og list ut felt nr. 2 | bruk «,» som limiter og list ut felt 2 og 3 | erstatt alle ‘ med ingenting

Resultatet blir ei tekstremse med alle brukernavn og hashede passord. Sett på » > utfil.txt» for å lagre disse til ei ny fil, og du er i mål. Neste på programmet blir da å bruke JohnTheRipper eller hashcat for å knekke passordene – men det blir en oppgave som overlates til leseren 🙂

Sorter bilder med EXIF-informasjon og script

Som mange nok vet, inneholder de fleste jpeg-bilder informasjon om bildets opprinnelse, slikt som tid, sted, kameramerke osv. Dette kan brukes til å få orden på samlinga etterhvert som den vokser, og du stadig endrer kamera, får tilsendt bilder osv. En god del filmformater har samme mulighet, så du kan godt kaste inn det i samme slengen.

Jeg har lagd et enkelt script i den anledning. fremgangsmåten er enkel:

  1. Legg alle bildene du vil ha sortert inn i en katalog
  2. Kopier scriptet nedenfor inn i ei fil på linuxboxen-din
  3. gjør scriptet kjørbart: chmod 755 bildesortering.sh kjkjk
  4. Gå inn i katalogen hvor du har bildene og kjør scriptet: ~/bildesortering.sh

Alle bildene som har gyldig exif-info skal nå være flyttet inn i kataloger sortert på årstall og måned. For å tilpasse mer, f.eks. med dato i tillegg, for andre filformater etc, så er det bare å forandre litt på scriptet.

#! /bin/bash

# Sorterer bilde/videofiler fra en katalog og legger dem i egne kataloger etter
# måned i exif-dato. For å sortere på dag også, legg til /%d
#
# Ivar Friheim, 03.10.2011
#

# Setter field-separator til noe annet enn space, slik at filnavn med space fanges opp
SAVEIFS=$IFS
IFS=$(echo -en «\n\b»)

# Kommenter ut/inn etter filtype du vil ta
# for fil in `ls *.MOV`
# for fil in `ls *.mp4`
for fil in `ls *.[Jj]Pp][Gg]`
# for fil in `ls *.THM` # brukes som stottefil til AVI. Kommenter ut egen AVI/THM-rutine lengre ned.

do

# Henter exif-dato, tar ut måned og år, og erstatter «:» med «/»
datokatalog=»$(exiftool -CreateDate $fil|awk ‘{print $4}’|cut -d: -f1,2|sed s%:%/%g)»

# Skriver logg til loggfil i katalogen programmet kjoeres fra
echo $fil » – » $datokatalog >> bildelogg.txt

# Sjekker om katalogen finnes
if [ ! -d «$datokatalog» ]; then
echo «Katalogen finnes ikke»
mkdir -p $datokatalog
fi

# Egen AVI/THM-rutine
# avifil=»$(echo $fil | cut -d . -f 1)»
# mv $avifil.AVI $datokatalog

# Flytt fila
mv $fil $datokatalog

done

#Setter fieldseparator tilbake til den opprinnelige
IFS=$SAVEIFS

 

Shrink PDF

PDF-filer med mange bilder kan ha det med å bli store og tunge. Spesielt ser jeg av og til autogenererte PDF-filer med mange bilder, hvor bildene blir lagt inn uten å få endret størrelse først. Da kommer GhostScript inn i bildet! Følgende script kan lagres og kjøres fra kommandolinje i Linux. Lagre det som shrink.pdf, og kjør det med navnet på den store fila som argument:

#!/bin/sh

gs -q -dNOPAUSE -dBATCH -dSAFER \
-sDEVICE=pdfwrite \
-dCompatibilityLevel=1.3 \
-dPDFSETTINGS=/screen \
-dEmbedAllFonts=true \
-dSubsetFonts=true \
-dColorImageDownsampleType=/Bicubic \
-dColorImageResolution=128 \
-dGrayImageDownsampleType=/Bicubic \
-dGrayImageResolution=128 \
-dMonoImageDownsampleType=/Bicubic \
-dMonoImageResolution=128 \
-sOutputFile=mindre_$1 \
$1

Jeg greide å få redusert størreslen på ei PDF-fil fra 35,6 Mb til 1,3 Mb med dette scriptet. Det blir nok e-postmottakeren glad for!

Older posts

© 2017 friheim.com

Theme by Anders NorenUp ↑